Womens Human Rights Campaign (WHRC)

WHRC er en radikal transfobisk hatgruppe som mener at det å være trans i seg selv er en form for undertrykking av kvinner og at stater har en plikt til å nekte transpersoner alle former for språklig, juridisk, sosial og medisinsk annerkjennelse. WHRC ble stiftet i Storbritania i 2019 og har på kort tid har spredt seg til en rekke ulike land, inkludert Norge. 

WHRC driver aktivt lobbyarbeid mot transpersoners rettigheter og har et voksende internasjonalt nettverk. De baserer mye av sin lobbyvirksomhet rundt en "erklæring om kvinners kjønnsbaserte rettigheter", hvor de argumenterer for at transpersoners eksistens bør anses som en trussel for jenter og kvinner. WHRC fremstår for mange som en seriøs aktør grunnet sin grafiske profil og omfattende bruk av menneskerettighetsretorikk, noe som bidrar til å skjule deres svært radikale meninger.

2021-01-25 (10).png

På denne siden kan du lese mer om WHRC's konkrete politikk og se hvorfor den må klassifiseres som en hatgruppe. De norske sitatene er tatt direkte den norske versjonen av erklæringen, mens de engelske sitatene er tatt fra en offisiell uttalelse fra WHRC Storbritannia.

WHRC's politikk: 

“Transgenderism” må elimineres. 

WHRC mener at det å være trans er en “praksis” og at denne praksisen er basert på en tanke om at kvinner er underlegne og at “transgenderism” derfor må “elimineres” fra samfunnet. 

“‘Gender identity’ consists of sex stereotypes and CEDAW commits state parties to the elimination of sex stereotypes rather than their incorporation into the law.”

“The Convention calls for the ‘elimination of prejudices and customary and all other practices which arebased on the idea of the inferiority or the superiority of either of the sexes or on stereotyped roles for men and women’ (Article 5). We consider that the practice of transgenderism clearly falls under this article because it is based on stereotyped roles for men and women.”

 

Språklig inkludering av transpersoner er et menneskerettighetsbrudd mot kvinner.  

 

WHRC mener at retten til å feilkjønne transpersoner bør være absolutt og at denne retten skal håndheves av staten, både i det private og det offentlige. De kjemper for at transpersoner skal feilkjønnes i alle sammenhenger og mener at en språklig inkludering av transpersoner bør anses som et menneskerettighetsbrudd og sanksjoneres av staten. 

 

“Staten skal: Opprettholde alles rett til å omtale noen basert på deres kjønn heller enn deres ‘kjønnsidentitet’, i alle sammenhenger. Stater må anerkjenne at statlige aktører, offentlige institusjoner eller private organisasjoner som tvinger personer til å bruke begreper knyttet til ‘kjønnsidentitet’ heller enn kjønn er en form for diskriminering av kvinner, og at stater skal gjøre nødvendige grep for å eliminere denne formen for diskriminering.”

“Stater må sikre at ordene ‘kvinne’, ‘jente/pike’ og ord tradisjonelt brukt for å vise til kvinners kroppsdeler og kroppsfunksjoner basert på kjønn fortsetter å være de ordene som blir brukt i grunnlov, lovgivning, i virksomheter/serviceytende sektor (provision of services) og i retningslinjer når man refererer til personer av hunkjønn. Betydningen av ordet ‘kvinne’ skal ikke endres til å inkludere menn.”

Kun personer som har vært gravide skal kalles "mor".

WHRC kjemper for at tittelen “mor” utelukkende skal referere til personer som har blitt gravide selv og født barn, og at alle som har født barn skal omtales som mødre. De mener at transmenn som kaller seg “far” og transkvinner som kaller seg “mor” utøver diskriminering av ciskvinner ved å undergrave deres “unike evne til å være svangre og føde barn”. 

“Mødrerettigheter og -tilbud er basert på kvinners unike evne til å være svangre med og føde barn. [...] Stater må forstå at inkluderingen av menn som hevder å ha en kvinnelig ‘kjønnsidentitet’ inn i den juridiske kategorien mor i lovverk, politikkutvikling og praksis, og den tilsvarende inkluderingen av kvinner som hevder å ha en mannlig ‘kjønnsidentitet’ inn i kategorien far, utgjør diskriminering av kvinner gjennom å forsøke eliminere kvinners unike status og kjønnsbaserte rettigheter som mødre.”

Forskning på reproduksjonsmulighet for transpersoner skal elimineres.  

WHRC mener at forskning som er rettet mot å hjelpe transkvinner bli gravide er et brudd på ciskvinners menneskerettigheter. 


“Stater skal: Anerkjenne at medisinsk forskning som er rettet mot å gjøre menn i stand til å bli svangre og føde barn, er et brudd på kvinners og jenters fysiske og reproduktive integritet, og skal elimineres som en form for kjønnsbasert diskriminering.”

Transkvinner skal nektes tilgang til alle former for kvinnerom. 

WHRC kjemper for at alle transkvinner skal nektes tilgang til alle former for hjelpetiltak som er tildelt etter kjønn og at tjenestetilbudene skal pålegges å håndheve dette.
 

“Hva enn det er som er tilrettelagt av offentlige eller private enheter, skal slike kjønnsdelte tilbud være fordelt på grunnlag av kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’, og være betjent av kvinner på grunnlag av deres kjønn og ikke ‘kjønnsidentitet’. [...] Dette inkluderer fengsler, helsetjenester og sykehusfasiliteter, rusbehandlingssentre, innkvartering for hjemløse, toaletter, dusjer og garderober, og et hvilket som helst annet avgrenset rom hvor individer oppholder seg eller er i en avkledningssituasjon.”

Kjønnsbekreftende helsehjelp til barn og unge skal være ulovlig. 

WHRC mener at alle personer under 18 år skal nektes alle former for kjønnsbekreftende helsehjelp, inkludert pubertetsblokkere og at enhver som yter slik hjelp skal straffeforfølges.  

“Stater må anerkjenne at medisinske inngrep for ‘kjønnskorrigering’ hos barn, gjennom å bruke pubertetsblokkerende medikamenter, kjønskontrære hormoner og kirurgi, ikke er til barnets beste. [...] Stater må forby slike medisinske inngrep på barn. Stater skal samordne datainnsamlings- og overvåkningsprosesser overfor disse praksisene og vedta og gjennomføre lovgivning rettet mot å eliminere disse.”

Ektefeller til transpersoner bør ha rett til å bestemme deres kjønn. 

WHRC er imot mulighet til å bytte juridisk kjønn, men mener at dersom en slik mulighet skal finnes så bør det være et krav at ens ektefelle samtykker slik at koner kan beskytte seg selv og unngå å bli lurt inn i et lesbisk eller heterofilt forhold. 

“The spousal consent provision exists in the legislation as a way to protect women. It is entirely reasonable that women should have the power to prevent their male or female partners from legally changing their sex markers while they are still in relationships with them. Otherwise the wives and female partners could find themselves apparently in same or opposite sex relationships that they had never consented to.”

Folk blir trans på grunn av hypnotisk pornografi og aksept for at menn bruker kvinneklær.

WHRC mener at “transgenderism” er forårsaket av økende aksept for crossdressing, porno med transpersoner, og sissy hypnoseporno. Dette er en form for porno som er laget til å se ut som klassiske hypnosefilmer med snurrende fargerike mønstrer sammen med blinkende bilder av nakne cis- og transkvinner og “subliminale beskjeder”. 

The forces that construct transgenderism include:

 

[...]

A recently developed and rapidly proliferating category of pornographycalled sissy hypno hypnotises men to feel as if they are women for the purpose of sexual excitement. There is considerable evidence from self-reporting by the consumers that this hypnosis can make them feel as if they are transgender. Gluck found that, ‘there are countless threads posted to reddit questioning if gender dysphoria is brought on by exposure to pornography and the development of a sissy fetish’ (Gluck,2020).

 

The normalisation of men’s cross-dressing by medical professionals who until the last few decades understood this practice to constitute the sexual paraphilia of transvestism, has popularised and encouraged the practice.

 

Legal recognition, increasing recognition by many arms of the state and organisations, and much positive coverage in the media has also encouraged the practice.